Positivt om jernbane og jordvern


Publisert: 06.11.2017

Jordvern Vestfold siktet høyt, men traff godt da de sist uke inviterte til jakten på den gode løsningen for både InterCity og hensynet til matjorda. En stappfull sal med lokalpolitikere, planleggere, forvaltere og andre matjordvenner fikk høre at både Bane NOR og kommunene ønsker å ta best mulig vare på matjorda!


Ny InterCity skal gjennom et område med landets beste matjord når planene nå skal legges for strekningen Tønsberg – Larvik. På mange måter ligger det derfor an til en skikkelig jordvernkrig!

 

Sigbjørn ønsket velkommen 

Sigbjørn Fjævoll, leder i Jordvern Vestfold, oppfordret derimot alle parter om å jobbe konstruktivt i stedet for å innta skyttergravene da han kunne ønske de over 80 fremmøtte velkommen til onsdagens åpne jordvernmøte som hadde fått tittelen “Jakten på den gode løsningen – ny InterCity og hensynet til matjorda”

 

-Vi erkjenner at ny trasé midt i gjennom landets matfat nødvendigvis må ta en del matjord, men vi kan i fellesskap finne den traséen som i minst mulig grad går over dyrka og dyrkbar mark, og Bane NOR kan i tillegg gjøre en god del tiltak som kompensere for tapt matproduksjon, innledet Fjærvoll.

 

Bihli svarer forsamlingen

Først ut var planleggingsleder for InterCity Tønsberg-Larvik, Hans Jørgen Bihli. Han gjorde et poeng av at han selv er bonde og har stor forståelse for jordvernhensynet. Han understreket at det fortsatt er for tidlig i planfasen til å konkludere med hvilke korridorer sin tar minst matjord, men ut i fra de foreløpige vurderingene som er gjort kan det tyde på at det for eksempel vil gå mest matjord hvis traséen ut av Tønsberg
skal gå over Jarlsbergjordene og at alternativet vest for Torp flyplass tar mer matjord enn de østre alternativene inn mot Sandefjord.  Bihli var ærlig på at det er mange hensyn som skal tas for de som planlegger banen, men at de jobber etter følgede prioritet; 1. unngå matjord, 2. iverksette avbøtende tiltak som jordbrukskryssinger og ta godt vare på matjordlaget i anleggsfasen, 3. restaurere og 4. kompensere med f.eks nydyrking.

 

Hans Jørgen Bihli fikk mange spørsmål fra salen og svarte godt for seg.

 

Jon Randby

Deretter delte Jon Randby fra Fylkesmannens landbruksavdeling (bildet) og Jordvern Vestfolds egen nestleder Arne Nøkland av sine erfaringer fra arbeidet med å ta vare på potensialet for matproduksjon på InterCity strekningen Nykirke- Barkåker. De har begge sittet i en arbeidsgruppe som har laget et mulighetsstudie som blant annet viser hvor fornuftig det vil være å tilbakeføre den gamle jernbanetraséen til dyrkamark,
ikke minst gjennom store deler av Adal hvor banen i dag har matjord på begge sider.

 

Arne Nøkland

Arne Nøkland viste også en del eksempler på at det er forskjell på effekten av de kompenserende tiltakene.

 

Nicolaus W Jarlsberg delte av sine erfaringer

Erfaringer fra Jarlsberg hovedgård viser at man kan lykkes med dette hvis alle prosesser knyttet til jordflytting og istandsetting utføres på riktig måte. -Det er derimot svært, svært viktig at kommunene får slike føringer inn i kommunedel- og reguleringsplanen, understreket Nicolaus Wedel Jarlsberg.

 

Jubileumskake

I pausen ble det finfin markering av at Jordvern Vestfold det er 20 år siden foreningen ble stiftet. Marsipankaka fra Halvorsens conditori smakte alldeles fortreffelig! Det var flere ordførere tilstede og noen av de som allerede har bygd ned mye matjord, og dermed har tatt “sin del av kaka” fikk litt mindre kakestykke enn resten denne gangen!

 

Dag N Kristoffersen ledet debatten med de 4 ordførerne

Kveldens møteleder Dag N. Kristoffersen utfordret de 4 berørte kommunene v/ (fra høyre på bildet over) ordfører Petter Berg fra Tønsberg, varaordfører Bjørn Kåre Sevik fra Nøtterøy, ordfører Bjørn Ole Gleditsch fra Sandefjord og varaordfører Olav Nordheim fra Larvik på hvilken trasé de ønsket seg og hvordan kommunene vil påse at InterCity tar hensyn til matjorda i sin kommune.

 

Alle ordførerne var skjønt enige om at jordvern har fått en høy status i Vestfold. Også prosessen rundt Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) og ny jordvernstrategi har gjort flere politikere bevisste på viktigheten av å ta vare på matjorda. Berg og Sevik var tydelige på at de ikke ønsket Nøtterøyalternativet, men alle var enige om at Bane NOR må få konsekvensutrede alternativene skikkelig
før det konkluderes. De var også veldig enige om at kommunene måtte sørge for å få inn gode bestemmelser om å ta vare på matjorda og syntes det var en god idé at også gammel trasé bør med i reguleringsplanen slik at det kan settes vilkår om at den tilbakeføres til matproduserende areal der det er hensiktsmessig.

 

Bjørn Ole Gleditsch var dessuten veldig tydelig på at Sandefjord nå var åpne for at arealer med dyrka mark som ligger inne i kommuneplanen som fremtidige utbyggingsområder nå skal vurderes nøye. -Vi vil se på om noen av disse kan byttes ut med arealer som ikke berører matjord, poengterte han.

 

I Larvik vil en del grunneiere havne i skvisen mellom at matjord eller steinbrudd med larvikitt kan bli berørt. -Et dilemma, men jeg er ikke i tvil om at mat er viktigere enn stein, var varaordfører Olav Nordheims konklusjon. Han stilte også et betimelig spørsmål både til egen kommune og sine kollegaer i nabokommunene om de ville klare å stramme inn på nedbygging av matjord til boliger og næring nå når vi vet at mye matjord vil gå
tapt til InterCity.

 

Ordvekslingen i debatten og enda mer detaljert om hva ordførerne sa kan du lese mer om i Tønsbergs Blad som dekket debatten live

 

Møtet ble også omtalt i egen artikkel bl.a i Sandefjords blad

 

Rune Nordeide  

Også ordførerne fikk mange gode spørsmål og innspill å ta med seg i videre prosess. Her er det Rune Nordeide, landbrukssjef i Re, som utfordret kommunene på å legge til rette for gode miljøtunneler med dyrka mark over. Det vil sikre både fremkommelighet på tvers av traséen og være et godt kompenserende tiltak for matproduksjonen.

 

Innlederne fikk som vanlig kvadratmeterbrødet

Hans Jørgen Bihli fra Bane NOR måtte gå litt før det var slutt, men både han og de andre innlederne fikk hvert sitt “kvadratmeterbrød” og en blomsterbukett for gode og konstruktive bidrag i jakten på den gode løsningen for både matjordhensynet og jernbanen.